Energi i fremtiden

Scenario 1: Nær energi og internasjonalt energinettverk

I fremtiden vil vi nok være avhengige av nær energi, men også et internasjonalt samarbeid mellom land som fører til et stort, globalt nettverk av energi som deles mellom landene. Her vil det satses på fornybar energi, for eksempel vannkraft fra Norge. Vi importerer atomkraft fra Sverige og Tyskland, og Danmark bidrar med vindenergi. Biogass vil nok også prege mer av energiforbruket i fremtiden. En satsing på overgangen fra metan til biogass vil være veldig bra for miljøet: Biogass er mye reinere enn metan, bærekraftig, og en fornybar energikilde.

Scenario 2: Solceller

I framtida vil vi ha et stort fokus på solcelleenergi. Det vil være solceller over alt, hus og biler vil ha egne solceller som de drives på. I fattige land med mye sol vil fokuset på solceller være enda større og energi vil bli mye mer tilgjengelig i utviklingsland. Internasjonale firmaer vil utnytte tomme områder, for eksempel ørkener til å forsyne hele verden med strøm.        

B) Hva tror du kan man lære ved å sette opp ulike framtidsmodeller?

Man vil få en større forståelse for hvilke ulike energikilder vi kan bruke, og på hvilken måte dette vil fungere i våre ulike samfunn. Man vil kunne skape et bilde av hvordan energibehovet preger oss i fremtiden, og hvilke energikilder vi vil være avhenigig av.

Daniellcellen

Batterier

Forsøk Daniellcellen, side 187

I dette forsøket var hensikten å koble sammen et galvanisk element, Daniellcelle (batteri) som omdanner kjemisk energi til elektrisk energi. Vi skal også undersøke hvor høy spenning vi kunne få ut av dette batteriet.

Fakta:

Daniellcellen er en galvanisk celle. Det vil si at den består av to poler som må ha en elektrolytt mellom seg. Daniellcellen består derfor av to halvceller som er som er bundet sammen med en saltbro og en ytre krets. Det må også være to forskjellige metaller, en i hver celle, sink i den ene og kobber i den andre. Ved den negative polen skjer det en oksidasjon, og det avgis elektroner. Ved den positive polen skjer det en reduksjon, og her tas elektronene opp. Sinkstanga er her den negative polen, mens kobberstanga er den positive polen.

Metallenes spenningsrekke går slik: Li, Na, Mg, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, Cu, Ag, Hg, Au, Pt

Jo lenger fra hverandre metallene står i spenningsrekka, desto større blir spenningen mellom dem. Metallet lengst til venstre i spenningsrekka blir minuspol.

Jeg tror batteriet vi lager kan nå potensialet sitt, altså å slippe ut ca 1V

Utstyr

•       Saltbro
•       Sinkstang
•       Kobberstang
•       Lyspære
•       2 begerglass
•       Vann
•       2 Bomullsdotter
•       Stålull
•       Ledninger
•       Voltmeter
•       Rørestang

Fremgangsmåte

1.     Først blander vi vann i to ulike glassbegre, i den ene har vi sinksulfat, i den andre kobbersulfat

2.     Deretter rullet/brettet vi et papir.

3.     Så dyppet vi papiret i natriumsulfat, en blanding av vann og salt, før vi plasserte hver ende av papiret i de to begrene

4.     Etter det koblet vi ledningene til voltmeteret.

5.     Til slutt seriekoblet vi blandingene sammen med begrene som de andre gruppene hadde brukt.

Resultat:

·        Når vi koblet ledningene til voltmeteret første gang fikk vi bare et utslag på rundt 0,5V, selv om potensialet skulle være rundt 1V.

·        Da vi seriekoblet blandingene fikk vi voltmeteret opp på rundt 1,1.

Spørsmål:

Hvorfor blir kobberstanga den positive polen?

Dette er fordi kobber tar opp elektroner fra løsningen, dette er fordi kobber er over sink i metallenes spenningsrekke.

Hvorfor blir sinkstanga den negative polen?

Sink har større evne til å avgi ioner til vann, slik at det blir flere elektroner tilbake på sinkplata enn kobberplata.

Skriv ned reaksjonsligningene ved hver pol. Hva blir oksidert og hva blir redusert?

Zn(s) + Cu²⁺(ac) à Zn²⁺(aq) + Cu(s) + elektrisk energi.

Sink blir redusert og kobberet blir oksidert.

Stamcelleforskning - lekmannskonferanse

Spørsmål:

Parkinson:

1. Vil ikke du finne en kur til din sykdom? Er ikke det verdt alt forskningen?
2. Plager det deg egentlig at man bruker et embryo til å gi deg et godt liv?

Lege:

1. Hvor langt vil du gå for å behandle dine pasienter?
2. Mener du at det å forske på stamceller er viktig for ditt arbeid som lege?

Teolog / prest:

1. Hvor går grensen som skiller et foster fra et menneske?
2. Vi kritiserer ikke dine synspunkter, hvorfor blander du deg inn i våre?

Par:

1. Vil dere ikke heller bidra til en utvikling av behandlinger som skal kurere sykdommer, enn å la befruktede egg som er til overs bare bli ødelagt?
2. Hva syntes dere er rimeligst, et forbud som kan føre til at forskningen blir ført i skjult praksis, eller en regulering som gjør at vi kan forske videre?

Ekspertinnlegg:

Vi bruke stamceller til så mangt. Vi kan kurere sykdommer som parkinsons, kreft og alzeimers, så hvorfor ikke la forskerne kunne forske?

Vi har en lang vei igjen å gå, det er mye vi enda ikke vet om stamceller. Derimot er en ting vi vet for sikkert er det at det finnes uante muligheter innenfor behandling av pasienter med sykdommer som før ble ansett som en dødsdom. Fortjener ikke disse pasientene og få den behandlingen de fortjener? Fortjener de ikke å kunne bli friske og leve et normalt liv, med en god helse, som alle oss andre…? Med Stamcelleforskning kan vi utvikle medisiner og behandlingsmetoder som vil redde tusenvis av liv.

Vi kan finne stamceller flere steder. Vi har: Vev hos voksne mennesker, da spesielt beinmargen, navlestrengblod, aborterte fostre og blastocyster. Av disse er blastocyster det mest omdiskuterte, men kanskje også det med størst potensiale? Det er begynnelsen på et menneskeliv sier mange, men må det nødvendigvis det? Vi snakket her om det stadiet som kommer 4 dager etter befruktning. Et blastocyst er på langt nær et liv, det er kun celler. celler med et enormt bruksområde. Skal vi forby onanering og beskyttet sex fordi det kunne blitt et liv ut av det?

Stamcellene i et blastocyst kalles pluripotente celler, og de har mulighet til å utvikle seg til alle mulige celler. De kan for eksempel bli blodceller, muskelceller, nerveceller og mye mer. Grunnen til at det er så viktig å fortsette forskningen på dette området er fordi nettopp disse cellene kan erstatte ødelagte celler og vev. Dette kan føre til en revolusjon innen forskningen og kureringen av farlige, dødelige sykdommer som Parkinson, Alzheimers og hjerteinnfarkt. Også diabetes kan i fremtiden bli kurert med disse stamcellene, og kanskje vil vi i fremtiden finne enda flere sykdommer som stamcellene kan kurere.

Så hvorfor ikke la oss forske på stamceller? La oss klone egg for å få fler stamceller. Det hadde ikke blitt noe av egget om vi ikke hadde gjort det, så hvorfor bruke det faktumet at det kunne vært et liv som argument. Ikke la allerede levende mennesker bli ofre på grunn av blastocyster som ikke er et liv eller aborterte fostre som ellers hadde blitt destruert. Gi oss forskere et friere spillerom og la oss gjøre jobben vår. Så kan religiøse fanatister finne noe annet å reagere på.

Bestemmelse av blodtype med Eldon-kort

Hensikten med dette forsøket er å finnet ut av hvilken blodtype man har, og lære mer om hvilke blodtyper man kan gi til og motta fra andre.

Hypotese: Jeg visste ikke hvilken blodtype jeg hadde, men jeg trodde at man donere til og motta blod fra de med samme blodtype.

Blodet er kroppens flytende transportorgan som pumpes rundt i blodårene. Blodet fører oksygen og næringsstoffer ut til cellene og opptar cellenes avfallsstoffer. Blodet sørger også for at varmen fra arbeidende organer fordeles rundt i kroppen. Vi har ca 4 liter blod i kroppen.

Blod deles inn i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Blodtypene A eller B innebærer at én bestemt type sukkermolekyler, enten A eller B, er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Dette betyr at man kan ha blodtype A, B, AB, eller 0. I spedbarnsalderen utvikler vi antistoffer mot den eller de sukkermolekylene vi selv ikke har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra noen med en blodtype man selv har antistoffer mot.

I utgangspunktet kan man alltid overføre blod mellom personer som har samme blodtype. De som har blodtypen 0 kan gi blod til alle andre uansett blodtype , men selv bare motta blod fra personer med blodtype 0. Personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre, men kun gi blod til de med blodtype AB.

Utstyr:

• -       Eldonkort
• -       Desinfeksjonsserviett
• -       Blodlandsett
• -       4 Eldonsticks/tannpirkere
• -       Dråpeteller
• -       Engangssprøyte
• -       Plaster
• -       Klorin (til eventuelt å vaske bort blodsøl)
• -       Liten plastpose

Fremgangsmåte:

• -       Finn fram alt utstyret du trenger og vask hendene grundig
• -       Skriv ned personalia på eldonkort
• -       Drypp en liten dråpe vann i hver av sirklene. Bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom i kontakt med Eldonkortet
• -       Rens fingeren med ens steril serviett eller sprit
• -       Klem venstre lillefinger mellom tommelfinger og langfinger slik at det kommer blod til fingertuppen. (fingertuppen burde bli synlig rød) Bruk blodlansetten til å stikke hull på fingeren.
• -       Drypp en dråpe blod i hver av sirklene på eldonkortet. Ikke kom i kontakt med kortet.
• -       Tørk fingeren med litt bomull eller papir, eventuelt sette på plaster hvis det trengs.
• -       Bruk Eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Husk at du må bruke en for hver sirkel.
• -       La kortet ligge å tørke litt, blås gjerne på kortet så det tørker litt fortere. Drei krtet hvert 10. Sekund. Ikke stopp når du ser den første reaksjonen, D-reagerer litt seinere enn ABO.
• -       Les av resultatet på kortet, helst før det tørker helt, og noter resultatet på eldonkortet.
• -       La kortet tørke helt og sett på plastfilm.

Hva skjer når blodet klumper seg sammen?

Det stivner, koagulerer. Hindrer at du ikke blør og blør og blør. Hos blødere koagulerer ikke blodet, og de vil miste mye større mengder blod enn andre personer ved eventuelle sår.

Hvilken blodtype har du og hvilken genotype kan du ha?

Jeg har A Rh positiv og genotypen DD.

Hvem kan du gi blod til/motta blod fra? Blodtyper? Noen i din arbeidsgruppe?

Andre med samme blodtype, altså A positiv. I tillegg kan personer med rh positiv motta blod fra andre med rh negativ, så jeg kan også motta blod fra de med A negativ. En med blodtype A kan også motta blod fra en med blodtype 0. 

Hvilken blodtype er mest vanlig i Norge? Er det slik i hele verden?

I Norge har ca 49 % av befolkningen blodtype A, mens 39 % av befolkningen har blodtype 0. 0 positiv er den mest vanlige blodtypen i verden. (http://www.redcrossblood.org/learn-about-blood/blood-types)

Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

Forsøk 4.2

Hensikten med dette forsøket var å se nærmere på fordelingen mellom ulike genotyper og fenotyper hos oss selv, for så å sammenligne dette med et familiemedlems genotyper og fenotyper.

Hypotese: Jeg tror jeg vil ha en god del like arvelighetsforhold med mamma og pappa.

Fenotype: Utseende, for eksempel blå øyne

Genotype: genkombinasjon

Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er en oppskrift på proteiner.

De genene et individ har, kaller vi individets genotype, altså genkombinasjonen vi har. Det utseende eller den egenskapen genet gir, kaller vi individets fenotype. Dette er altså utseende, som for eksempel blå øyne. En dominant genutgave dominerer over egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven fra både mor og far.

På grunnlag av ”det genetiske hjul” er mitt genotypnummer 17. Ingen har likt nummer i klassen, det er faktisk relativt stor forskjell i genotypnumrene i klassen.
Mamma havnet på genotypnummer 57, mens pappa havnet på 28. Vi har flere likheter, men også en del ulikheter, som foreksempel at ingen av mine foreldre kan rulle tunge, og at pappa tar venstre tommel og venstre arm øverst når han folder hender og armer, mens jeg og mamma har høyre øverst.

Under ser dere en oversikt over hvilke genotyper og fenotyper jeg har. 

Egenskap	Fenotyp/Genotyp
PTC-smak	– Smaker ikke, ss
Korslagte armer	– Høyre arm øverst, K?
Hår på fingrenes midt-ledd	– ikke hår, mm
Fregner	– ikke fregner, aa
Nesefasong	– rett nesetipp, N?
Haiketommel	– ikke haiketommel, cc
Irissirkel	– irissirkel, I?
Hårlinje (i pannen)	– Rett, hh

Oppgave 4

Dominant	Recessiv
Ikke rødt hår
Vanlig pannelokk
Ikke nattblind
	Nærsynt
Hud med pigmenter
Ikke diabetes
Krusete, bølget hår
Vide nesebor
	Tynne lepper
Hårvirvel som går med sola

Dominant                                        Recessiv

Oppgave 5

Det er ikke sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper, men det kan skje. Hvis to individer kommer fra samme befruktede egg, altså eneggede tvillinger (?), vil disse individene ha en identisk genetisk kode. (Hvis det da ikke har skjedd en mutasjon i prosessen).