Bestemmelse av blodtype med Eldon-kort

Hensikten med dette forsøket er å finnet ut av hvilken blodtype man har, og lære mer om hvilke blodtyper man kan gi til og motta fra andre.

Hypotese: Jeg visste ikke hvilken blodtype jeg hadde, men jeg trodde at man donere til og motta blod fra de med samme blodtype.

Blodet er kroppens flytende transportorgan som pumpes rundt i blodårene. Blodet fører oksygen og næringsstoffer ut til cellene og opptar cellenes avfallsstoffer. Blodet sørger også for at varmen fra arbeidende organer fordeles rundt i kroppen. Vi har ca 4 liter blod i kroppen.

Blod deles inn i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Blodtypene A eller B innebærer at én bestemt type sukkermolekyler, enten A eller B, er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Dette betyr at man kan ha blodtype A, B, AB, eller 0. I spedbarnsalderen utvikler vi antistoffer mot den eller de sukkermolekylene vi selv ikke har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra noen med en blodtype man selv har antistoffer mot.

I utgangspunktet kan man alltid overføre blod mellom personer som har samme blodtype. De som har blodtypen 0 kan gi blod til alle andre uansett blodtype , men selv bare motta blod fra personer med blodtype 0. Personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre, men kun gi blod til de med blodtype AB.

Utstyr:

• -       Eldonkort
• -       Desinfeksjonsserviett
• -       Blodlandsett
• -       4 Eldonsticks/tannpirkere
• -       Dråpeteller
• -       Engangssprøyte
• -       Plaster
• -       Klorin (til eventuelt å vaske bort blodsøl)
• -       Liten plastpose

Fremgangsmåte:

• -       Finn fram alt utstyret du trenger og vask hendene grundig
• -       Skriv ned personalia på eldonkort
• -       Drypp en liten dråpe vann i hver av sirklene. Bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom i kontakt med Eldonkortet
• -       Rens fingeren med ens steril serviett eller sprit
• -       Klem venstre lillefinger mellom tommelfinger og langfinger slik at det kommer blod til fingertuppen. (fingertuppen burde bli synlig rød) Bruk blodlansetten til å stikke hull på fingeren.
• -       Drypp en dråpe blod i hver av sirklene på eldonkortet. Ikke kom i kontakt med kortet.
• -       Tørk fingeren med litt bomull eller papir, eventuelt sette på plaster hvis det trengs.
• -       Bruk Eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Husk at du må bruke en for hver sirkel.
• -       La kortet ligge å tørke litt, blås gjerne på kortet så det tørker litt fortere. Drei krtet hvert 10. Sekund. Ikke stopp når du ser den første reaksjonen, D-reagerer litt seinere enn ABO.
• -       Les av resultatet på kortet, helst før det tørker helt, og noter resultatet på eldonkortet.
• -       La kortet tørke helt og sett på plastfilm.

Hva skjer når blodet klumper seg sammen?

Det stivner, koagulerer. Hindrer at du ikke blør og blør og blør. Hos blødere koagulerer ikke blodet, og de vil miste mye større mengder blod enn andre personer ved eventuelle sår.

Hvilken blodtype har du og hvilken genotype kan du ha?

Jeg har A Rh positiv og genotypen DD.

Hvem kan du gi blod til/motta blod fra? Blodtyper? Noen i din arbeidsgruppe?

Andre med samme blodtype, altså A positiv. I tillegg kan personer med rh positiv motta blod fra andre med rh negativ, så jeg kan også motta blod fra de med A negativ. En med blodtype A kan også motta blod fra en med blodtype 0. 

Hvilken blodtype er mest vanlig i Norge? Er det slik i hele verden?

I Norge har ca 49 % av befolkningen blodtype A, mens 39 % av befolkningen har blodtype 0. 0 positiv er den mest vanlige blodtypen i verden. (http://www.redcrossblood.org/learn-about-blood/blood-types)

Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

Forsøk 4.2

Hensikten med dette forsøket var å se nærmere på fordelingen mellom ulike genotyper og fenotyper hos oss selv, for så å sammenligne dette med et familiemedlems genotyper og fenotyper.

Hypotese: Jeg tror jeg vil ha en god del like arvelighetsforhold med mamma og pappa.

Fenotype: Utseende, for eksempel blå øyne

Genotype: genkombinasjon

Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er en oppskrift på proteiner.

De genene et individ har, kaller vi individets genotype, altså genkombinasjonen vi har. Det utseende eller den egenskapen genet gir, kaller vi individets fenotype. Dette er altså utseende, som for eksempel blå øyne. En dominant genutgave dominerer over egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven fra både mor og far.

På grunnlag av ”det genetiske hjul” er mitt genotypnummer 17. Ingen har likt nummer i klassen, det er faktisk relativt stor forskjell i genotypnumrene i klassen.
Mamma havnet på genotypnummer 57, mens pappa havnet på 28. Vi har flere likheter, men også en del ulikheter, som foreksempel at ingen av mine foreldre kan rulle tunge, og at pappa tar venstre tommel og venstre arm øverst når han folder hender og armer, mens jeg og mamma har høyre øverst.

Under ser dere en oversikt over hvilke genotyper og fenotyper jeg har. 

Egenskap	Fenotyp/Genotyp
PTC-smak	– Smaker ikke, ss
Korslagte armer	– Høyre arm øverst, K?
Hår på fingrenes midt-ledd	– ikke hår, mm
Fregner	– ikke fregner, aa
Nesefasong	– rett nesetipp, N?
Haiketommel	– ikke haiketommel, cc
Irissirkel	– irissirkel, I?
Hårlinje (i pannen)	– Rett, hh

Oppgave 4

Dominant	Recessiv
Ikke rødt hår
Vanlig pannelokk
Ikke nattblind
	Nærsynt
Hud med pigmenter
Ikke diabetes
Krusete, bølget hår
Vide nesebor
	Tynne lepper
Hårvirvel som går med sola

Dominant                                        Recessiv

Oppgave 5

Det er ikke sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper, men det kan skje. Hvis to individer kommer fra samme befruktede egg, altså eneggede tvillinger (?), vil disse individene ha en identisk genetisk kode. (Hvis det da ikke har skjedd en mutasjon i prosessen).