Forsøk om drivhuseffekten.

2.4 Hvordan oppstår drivhuseffekten?

Hensikten med dette forsøket var å se hvordan en glassplate/plastfolie slipper gjennom lys og varme.

Uttrykket drivhuseffekt bruker vi fordi vi sammenligner atmosfæren med glasset i et drivhus. Glasset slipper gjennom den synlige strålingen, men stopper mesteparten av varmestrålingen fra bakken fra å slippe ut. På denne måten stiger temperaturen inne i drivhuset. Drivhusgassene i atmosfæren slipper altså solstrålene inn, men fungerer som et hinder mot varmestrålingen fra jorda.

Atmosfæren er på mange måter grunnlaget for livet på jorda, uten den ville temperaturen vært på et slikt nivå at det ikke var mulig å leve her. (-19 grader)

Min hypotese var at det synlige lyset ikke ville bli hindret av lampen.

Utstyr som ble brukt var:

-       kokeplate

-       glassplate, min 30 x 30 cm

-       sollys eller en annen lyskilde (lampe)

-       To like store plastbokser

-       plastfolie

·      Det første vi gjorde var å holde glassplaten opp mot sollyset.

·      Etter dette skrudde vi på kokeplata på middels varme. Da den ble varm tok en av oss hånda så nær plata som mulig, uten å brenne seg. Så tok en annen en glassplate mellom kokeplata og hånda, for å se om man merket noen forskjell.

·      Når dette var gjort la vi to termometre i hver sin plastboks, og leste av temperaturen etter hvert.

·      Det siste vi gjorde var å strekke plastfolie over den ene boksen (viktig at den er så tett som mulig). Vi satt så begge boksene under en lampe (sollys fungerer også), og målte av temperaturen etter hvert.

Resultat

·      Det synlige lyset blir ikke hindret av lampen (sollyset), i så fall veldig svakt.

·      Glassplaten hindrer varme, men ikke lys.

·      Temperaturen i boksen uten plastfolie over var 22 grader.

·      Temperaturen i boksen med plastfolie var 25 – Dette viser at varmen kommer inn, men slipper ikke lite godt ut under plastfolien.

Feilkilder: En feilkilde kan være at plastfolien ikke er helt tett og at termometrene ikke er helt nøyaktige.

Konklusjon: Hypotesen stemte, og forsøket viser hvordan atmosfæren hindrer at jorda bli for varm. Glass plata fungerer som atmosfæren, lampen er sola og hånda vår er jorda. Man merker betydelig forskjell når man tar vekk glassplata, hånden blir varmere, slik jorda vil bli uten atmosfæren.  Ozonlaget fungerer på samme måte - Den hindrer varme, men ikke lys, å slippe gjennom.

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Hensikten med forsøket er å undersøke hva som skjer med havnivået dersom is smelter som følge av drivhuseffekten.

På grunn av at det blir frigjort mer og mer CO2 gjennom fossilt brensel som kull, olje og gass, øker mengden av karbondioksid i atmosfæren. Målinger viser en økning på over 30 % av karbondioksid fra 1750 og frem til i dag. FNs klimapanel regner med at gjennomsnittstemperaturen på jorda vil i tidsrommet 1980-2100 stige med mellom 1,8 og 4 grader som følge av menneskelig påvirkning. Dette vil være den største temperaturendringen på 10 000 år, og en temperaturøkning vil føre til at havet stiger med om lag 40 cm. Dette på grunn av at isen smelter. I Nordpolen vil ikke havnivået stige fordi isen ligger allerede i vannet, mens i Sørpolen ligger isen på land, som vil få konsekvenser for havnivået.

Min hypotese er at når isbitene ved siden av steinblokken i plastboksen blir fylt på med lunkent vann vil ikke havnivået stige. Der isbitene ligger på steinen vil havnivået stige når vi heller lunkent vann over.

Utstyr som ble brukt var:

-       To like store plastbokser

-       To isblokker/isbiter

-       To steinblokker

-       Vann

·      Først la vi den ene isbitene ved siden av en steinblokk i en plastboks. Så fylte vi på med lunkent vann helt til det nesten gikk opp til kanten av plastboksen.

·      Så la vi isbitene oppå steinblokken i den andre plastboksen. Vi fylte på med lunkent vann nesten opp til kanten av boksen.

·      Vi lot boksene stå i ro til all isen var smeltet, og observerte hva som hadde skjedd.

Resultat:

I plastboksen hvor isbitene lå ved siden av steinblokken vil ikke vannivået stige.

I plastboksen hvor isbitene lå oppå steinblokken vil vannivået faktisk stige når isbitene smelter.

Konklusjon: Resultatet støtter hypotesen, og forsøket viser hvordan havnivået stiger hvis Nord og Sørpolen smelter: Hvis Nordpolen smelter vil ikke dette ha noen effekt på havnivået, fordi isen ligger allerede i vannet. Hvis isen på Sørpolen smelter derimot, vil havnivået øke drastisk fordi isen ligger på land.

Elevforsøk 1 - tjern

Da vi kom opp til Landfalltjern fant vi fort ut at dette var veldig tidlig i suksjesjonsfasen. Etter hvert vil tjernet utvikle seg til å bli en torvmyr ved hjelp av torvmoser som vokser utover i tjernet. På Landfalltjern var det veldig lite av vannet som var gjengrodd, men man kunne se at på den ene siden av vannet hadde det begynt å vokse torvmose utover.

Torvmosen har ikke røtter, den trekker inn vann og nødvendige næringsstoffer gjennom bladoverflaten, og beholder sin evne til å ta opp vann selv om de dør. Torvmyrene er også noe vi kan kalle vannregulatorer, den kan dempe flom og tørke naturen. Torvmyrene finnes ofte i lavere høyder i naturen, men kan også dekke høyder i terrenget, hvis den ligger i et sted med mer nedbør enn fordampning.

Torvmosene kan også bære ca 20 ganger sin egen vekt i vann, og dette skyldes de spesielle hyalincellene. Disse finnes i bladene hos torvmoser, og hyalincellene mangler cellemasse slik at hele volumet kan fylles med vann.

Torvmosene er også bakteriedrepende gjennom stoffet sphagan, som hindrer forråtnelse. Nedbrytere, for eksempel bakterier, trives også dårlig på grunn av lite oksygen (mye vann), lav temperatur og surt miljø i myra. Derfor brytes ikke plantene ned til jord, men i stede langsomt bygger et tykkere lag med torv. Torven på myra blir også tykkere når det døde plantematerialet ikke blir brutt ned. Dette gjør at for eksempel Landfalltjern etter hvert vil ha mer og mer torvmose rundt vannkanten, til tjernet til slutt blir en myr.

I tillegg var det også en del siv som la seg ved vannkanten og begynte å bre seg utover vannet. Ved at disse plantene ligger ved tjernet og utover vannet kan man se at suksesjonsfasen faktisk har begynt. Vi fant også blåbærlyng like ved vannkanten av tjernet.

Ut i fra det vi så kan vi trygt si at tjernet er i pionerfasen, altså starten på en suksesjon. Dette kan vi se ved at det fortsatt var et stort sammenhengende vann der, og plantelivet hadde ikke tatt over særlig store deler av tjernet. Etter hvert vil torvmose vokse utover og fylle hele bunnen og Landfalltjern vil bli en myr, men dette vil ikke skje før om mange, mange år.